Et av de største svindeloppgjørene mot eldre i Norge noensinne handlet om noe så enkelt som et forfalsket telefonnummer.
Sommeren 2026 ble elleve personer dømt til fengselsstraffer mellom 90 dager og tre år for å ha svindlet rundt 150 eldre mennesker i Norge for til sammen 28 millioner kroner, ifølge document.no. Nettverket sto bak et enormt volum av samtaler — fra oktober 2023 til oktober 2024 skal de ha ringt rundt 90 000 anrop til norske borgere, med eldre kvinner som et særlig utsatt mål. Flere av de tiltalte utga seg for å ringe fra politiet eller fra norske banker, ifølge Adresseavisen.
Politiet i Oslo advarte så sent som i juni 2026 om lignende forsøk, blant annet et tilfelle der et ektepar ble oppringt av noen som hevdet å være politi og fortalte at det var opprettet kontoer i navnet deres, omtalt av Aftenposten.
Hva er "spoofing"?
Spoofing betyr at svindleren forfalsker avsendernummeret, slik at telefonen din viser et nummer som ligner banken din, politiets sentralbord eller til og med et nummer i din egen kommune. Det finnes ingen sikker måte å avsløre spoofing bare ved å se på nummeret — det er nettopp derfor det er så effektivt.
Et typisk forløp: du blir oppringt av noen som presenterer seg med tittel og myndighet — "politibetjent", "sikkerhetsavdelingen i banken", "Økokrim". De forteller at kontoen din er kompromittert, at det er opprettet lån i ditt navn, eller at pengene dine må "sikres" umiddelbart. Løsningen de tilbyr er alltid den samme: overfør pengene til en "trygg konto", oppgi BankID-kode, eller installer et fjernstyringsprogram "så vi kan hjelpe deg".
Tre ting ekte politi og banker aldri gjør
- De ber deg aldri overføre penger til en "sikker konto" — dette finnes ikke.
- De ber deg aldri oppgi BankID-passord, engangskoder eller PIN-koder over telefon.
- De legger aldri press på deg for å få deg til å handle med det samme, uten å kunne legge på og ringe tilbake selv.
Det tryggeste du kan gjøre hvis du er usikker, er å legge på og selv ringe banken eller politiet (02800) tilbake på et nummer du finner selv — aldri et nummer den som ringte deg oppga.
Slik kan Eldrid hjelpe
Mange av disse svindelforsøkene følges opp med en SMS eller e-post for å "bekrefte" historien fra telefonsamtalen — for eksempel en falsk kvittering, et "sakspapir" eller en lenke til en "trygg side". Får du en slik oppfølging, kan du ta et skjermbilde og dele det med Eldrid for en rask, uavhengig vurdering, i tillegg til å legge på og ringe tilbake selv. Har du en panikknapp-kontakt lagt inn i Eldrid, kan du også trykke "Ring hjelpen min" for å få tak i en pårørende umiddelbart hvis du er usikker eller redd.
Har du en mistenkelig melding akkurat nå?
Ta et skjermbilde og del det med Eldrid for en rask, rådgivende vurdering — helt uten skam og uten skjenn. Meld interesse for tidlig tilgang.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg stole på nummeret som vises når politiet eller banken ringer?
Nei. Svindlere kan forfalske avsendernummeret ("spoofing") slik at det ser ut som et ekte nummer fra banken eller politiet, selv om samtalen kommer fra noen andre.
Ber politiet eller banken noen gang om at jeg overfører penger til en "sikker konto"?
Nei, aldri. Dette er alltid et tegn på svindel. Legg på, og ring tilbake selv på et nummer du finner på egen hånd.